Ordfører

Klikk for stort bilde  Ordfører Ola E. Rognskog

Ordførers spalte mai 2019

Vi er godt inne i 2019, og siste driftsår før vi går inn i Heim. Vemodig, men også et år der planlegginga av Heim viser at vi styrker oss på mange fagfelt og tjenesteområder ved å gå sammen. Forberedelsene innebærer at ansatte fra alle tre kommuner møtes for å organisere og sikre at vi som innbyggere skal møte minst like gode tjenester som i dag, også etter kommende årsskifte. Gradvis bygges felles identitet og kultur i organisasjonen, og nye kollegiale relasjoner etableres til glede for mange. Det er hektisk når mange både skal holde hjula i gang i den daglige drift, samtidig med at man er involvert i omfattende omstillingsarbeid. Ansatte og ledelse fortjener ros for lojal og profesjonell tilnærming, til tross for i utgangspunktet ulike meninger om sammenslåinga som sådan.

Det nye kommunestyre som skal velges 9. september skal i konstituerende møte vedta politisk organisering av Heim. Det blir 31 medlemmer i det nye kommunestyret, og som videre skal velges til ulike roller og utvalg etc. Fellesnemnda anbefaler at Heim etablerer til sammen 7 grendeutvalg definert av dagens stemmekretser. Skal disse fungere etter hensikten forutsetter det at lokale krefter engasjerer seg, men kommunen må også bidra til at utvalga blir brukt som hørings- og innspills-organer i alle saker hvor medvirkning og lokale hensyn er viktig. Nærmere avklaring av dette må det derfor jobbes videre med framover.

Kommunen måtte dessverre gå en «strafferunde» etter kluss i anbudsprosessen for ombygging og modernisering av sykehjemmet. Det er krevende å opptre etter regelverket når det offentlige skal gjøre anskaffelser i denne størrelsesorden, og prosedyrer må følges. Men i dette tilfellet har noe så enkelt som en skrivefeil kostet oss flere måneders utsettelse på oppstart. Men nå lysner det. Vi fikk tilbud fra dugende entreprenører også ved 2 gangs utlysning, og etter byggekomitemøte tirsdag 4. juni er det bare tida og veien fram mot kontrahering og byggestart.

Det er stor oppmerksomhet knyttet til Helse Møre og Romsdal sitt vedtak om å legge ned fødeavdelinga i Kristiansund og Aure rehabiliteringssenter. For å være litt rund kan man trygt si at foretaket og ledelsen sliter med sviktende tillit, dårlig omdømme, og blir utfordret på om de løser samfunnsoppdraget sitt, som er å tilby likeverdige og gode helsetjenester. En skakkjørt økonomi kombinert med sparetiltak som skal sikre økonomisk bæreevne for nytt sykehus på Hjelset er utgangspunktet. Styret har vært drevet gjennom vedtak som må reverseres/ omgjøres og strukturgrep som vekselvis blir økonomisk eller faglig begrunnet avhengig av når og hvem du spør. Regionrådet fikk til slutt nok av spillet og senere har alle kommuner/ kommunestyrer på Nordmøre sagt opp samhandlingsavtalene, for å markere at det må en helt annen likevekt inn i samarbeidet mellom kommune – og spesialisthelsetjeneste. Helseforetaksmodellen sørger dessverre for at ansvar pulveriseres, bla. ved at flertallsregjeringen vingeklipper Stortingets makt til å gjøre nødvendige grep eller vedtak. Dette strider mot vanlig folks oppfatning av demokratiets grunnleggende mekanismer, og jeg undres sterkt over at statsbærende politiske partier kan være tilfreds med denne styringsformen. Modellen gjør at helseforetaket nå kan gjennomføre tiltak det ikke er reell støtte for i Stortinget. Når ellers sindige og veloverveide regionrådsleder Kjell Nergård blir rasende under styremøtet i HMR, ligger det noe svært alvorlig under. Og det er ikke uten grunn at Bunadsgeriljaen har en oppslutning som ethvert norsk politisk parti kan misunne dem. 

Valgkampen er vel egentlig i gang. Som vanlig er det den rikspolitikerne som får mest oppmerksomhet, til tross for at det er kommunevalg vi snakker om til høsten. Og rett nok er det sterk sammenheng mellom nasjonal politikk og det som blir det lokale handlingsrommet. Så får enhver gjøre vurderinger av hvordan bakkekontakten og dialogen oppleves i de ulike partier.

KS har i forbindelse med årets valgkamp fokusert på debattklimaet som en viktig premiss for demokratiet. Ikke så rart kanskje, når undersøkelser viser at en stor andel lokalpolitikere blir hetset i en eller annen form i forbindelse med krevende saker. Og de verste eksemplene er til å bli helt sjokkert av. I oppropet til stortingspresidenten sier KS: "- I årets valgkamp sier vi nei til: Hets, mobbing, trakassering, skjellsord og personangrep. - Vi sier ja til: Saklige debatter med god meningsbryting og argumentasjon. - Vi forventer: At sentrale politikere selv er rollemodeller i diskusjoner og debatter."

Jeg støtter opp om oppropet, og sender det også videre til både lokalpolitikere og alle andre med samfunnsengasjement. La respekt, redelighet, folkeskikk og fokus på sak være kjøreregel i all meningsbryting, også i kommentarfelt og sosiale medier.  I kommende kommunevalg er det representanter for 8 lister å velge mellom, mot 3 ved siste valg for Halsa sin del. Samfunnet og alle er tjent med at viljen til å engasjere seg i folkestyret ikke forvitrer som følge av personangrep.

 

Ola Rognskog

Ordfører i Halsa

     

Ola Rognskog

Ola E. Rognskog fra Senterpartiet er ordfører i Halsa