Områdeplan Kyrksæterøra

Historisk utvikling

«I mange hundre år var sjøkanten på Øra selve porten til bygda vår (…) Veien fra brygga og opp til kirka (og hovedgården Kirksæter) gikk langs samme trasé som i dag – oppover Øragata og Brekka.»

Knut Totland, (2015) Øragatas historie

Vi vet at sjøkanten, verftshistorien og havna på Øra har vært svært viktig for utviklingen av det Kyrksæterøra vi ser i dag. Stedet har også fått tilnavnet «den hvite by ved havet», trolig med utgangspunkt i den eldre bebyggelsen i Øragata. Bygda ligger langs elva Søa som binder Hemnfjorden og Rovatnet sammen. Vi vet at nærheten til vann er viktig for menneskers trivsel – både når det gjelder rekreasjon og valg av bosted. Vannveiene og fossekraften har gitt muligheter for næringslivet gjennom lange tider. Kyrksæterøra har en rik næringslivshistorie – fra skipsverft til skofabrikk, dampskipsselskap, fiskemottak, dampfarveri, gjestgiveri, meieridrift, bakerier, bankvirksomhet, apotek og detaljhandel.

Kyrksæterøras vekstkraft har utgangspunkt i en bred sammensetning av næring og offentlige tjenester. Som fremtidig kommunesenter for nye Heim kommune vil det være viktig å sørge for en utvikling i samspill med øvrige lokalsamfunn i Heim. Det er dette med «føter og røter» - mens noen folk har føter og stadig oppsøker nye steder og opplevelser, er det også de som har røter og holder bygda gående på det jevne. Dersom Kyrksæterøra og Heim kommune skal lykkes i å være attraktive for den yngre befolkning, skal vi ha både føter og røter med oss – i hverdag og fritid! Det enkle, trivelige, nære med småskala landsbyliv – med korte avstander, nærhet til naturen og ureist mat.

Helt frem til midten av 1960-tallet foregikk ferdsel og bylivsaktivitet i en akse mellom kommunekaia, opp Øragata og forbi kirka over Skeiet – i dag er dette endret, med hovedferdsel langs Trondheimsveien. Imidlertid ser vi at mye av Kyrksæterøras identitet ligger i den gamle aksen, som til stadighet trekkes frem som en sentral kvalitet for stedet på tross av at tyngdepunktet for næringsvirksomhet nok er flyttet til område ved Falksentret. Det er derfor en utfordring å sy disse områdene sammen til en harmonisk helhet.

Medvirkning og parallelloppdrag

Det er gjennomført flere medvirkningsprosesser i 2017 som har bidratt til et solid kunnskapsgrunnlag til gjennomføring av parallelloppdrag i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund:

I februar-april 2017 gjennomførte kommunen barnetråkkregistrering med ca. 200elever ved Sodin skole og Hemne videregående skole
I november 2017 arrangerte Hemne videregående skole innovasjonscamp i samarbeid med Ungt entreprenørskap med problemstillingen “hvordan kan flereferdes til fots eller sykkel på tur til/fra skole og fritidsaktiviteter i sentrumsområde?” ved initiativ fra Hemne kommune
I august 2017 gjennomførte kommunen i samarbeid med HERO og Voksenopplæringen ved Hemne videregående skole dialogmøter og spørreundersøkelse med innvandrergruppen

Parallelloppdrag

Parallelloppdrag oktober 2017- oktober 2018Det ble utarbeidet et program for parallelloppdraget med utgangspunkt i de foregående analyser og medvirkningsprosesser, og det ble utlyst en anbudskonkurranse på Doffin 25.10.17. Kommunen mottok 15 tilbud, og tre arkitektgrupper fikk tilbud om å delta (som de aksepterte):

Team 1: Lala Tøyen as / Kåmmån as / Formløs architecture
Team 2: Juul|Frost arkitekter
Team 3: Oslo Works arkitekter / KOHT arkitekter / Asplan Viak

I oppstartsseminaret den 24. januar 2018 startet dagen med en befaring for arkitektgruppene med hensikt å bli nærmere kjent med sentrumsområdet. Vi fortsatte med dialogmøte i kulturhuset Kulør’n med representanter fra næringsliv, frivilligheten, Hemne videregående skole, NAV, Hemne formannskap, enhetsledere / fagledere i Hemne kommune, Trøndelag fylkeskommune og to arkitektstudenter fra NTNU. Formålet med oppstartsseminaret var å gi arkitektene et godt grunnlag for arbeidet gjennom dialog og innspill fra lokale ressurspersoner.

Gjennom midtveisseminaret den 7.-8. mars fikk en noe utvidet gruppe med lokale ressurspersoner høre presentasjon av analyser og hovedgrep fra de tre arkitektgruppene, med vurdering og dialog i fokusgrupper. I tillegg var det et åpent møte på meieriet. Deretter møttes evalueringskomitéen for å oppsummere og gi en tilbakemelding til arkitektgruppene som skulle være retningsgivende for videre arbeid frem mot sluttseminaret. Sluttseminar og endelig presentasjon av arkitektgruppenes arbeid ble avholdt den 18. april. Forslagene ble stilt ut i Kulør’n i perioden 18. april – 3. mai, med mulighet for å komme med innspill og kommentarer.

Evalueringsrapporten fra parallelloppdraget inneholder anbefalinger for fremtidig utvikling av Kyrksæterøra, vedtatt i kommunestyret i sak 72/18: Rapport fra parallelloppdrag «Kyrksæterøra: et levende sentrum – det miniurbane miljø» tas til etterretning, og skal fungere som veiledende for fremtidig utvikling av Kyrksæterøra.

Evalueringsrapporten finner du HER