Arkeologisk undersøkelse E39 - informasjon fra NTNU

I uke 22 starter NTNU Vitenskapsmuseet opp større arkeologiske undersøkelser, i forbindelse med at Statens Vegvesen nå har fått bevilget midler til fornying av E39 Betna - Stormyra. Veiprosjektet vil gi 26 km ny vei med betydelig økt trafikksikkerhet, og 7 minutter kortere reisetid mellom Møre og Romsdal og Trøndelag. I 2019 og 2020 gjennomføres det arkeologiske utgravinger i Halsa og Hemne kommuner i regi av NTNU Vitenskapsmuseet, hvor den planlagte veien kommer i kontakt med automatisk fredete kulturminner. Utgravingen vil først og fremst foregå på Vinjeøra, men også på Hestnes, Otnes og Leirvika. Utgravingen er finansiert av Statens Vegvesen, som er byggherre for utbyggingen.

Prosjektet vil ha formell oppstart mandag 27. mai.

Vi kan kontaktes når som helst i løpet av prosjektet. I 2019 vil vi være i felt fra 27. mai til oktober. Prosjektleder Raymond Sauvage kan kontaktes på

e-post: raymond.sauvage@ntnu.no 
telefon: 913 05 102

Prosjektet kan også følges på Norark.no og på Facebook.


Litt informasjon om det arkeologiske prosjektet:

Våre arkeologiske undersøkelser vil kartlegge ulike deler av forhistoria langs Vinjefjorden og i området rundt Valsøy, hovedsaklig i form av steinalderboplasser, jernaldergraver og bosetting, og spor etter jernproduksjon, forhistorisk landskap og bosetting.

Allerede i den eldste del av steinalder var den indre leia langs Arasvikfjorden og Vinjefjorden viktig. Inntil ca 8200 f. Kr var Vinjefjorden forbundet med Hemnfjorden og flere tidligmesolittiske boplasser langs fjordene vitner om denne tiden. Vitenskapsmuseet skal grave ut en lokalitet ved Leirvika i Halsa fra denne perioden, da havet sto ca 70 meter høyere enn i dag. Denne lokaliteten stammer antageligvis fra de første århundrene etter at folk begynte å bosette seg langs norskekysten. Vi skal også grave ut to lokaliteter til ifra steinalderen. En noe yngre enn den første, og en fra ca 2000 f. Kr, da jordbruket hadde fått innpass på Nordmøre. Disse lokalitetene skal alle graves ut i 2019.


Liv og død i jernalderen

På Vinjeøra skal det graves fem lokaliteter som spenner seg tidsmessig fra bronsealder til yngre jernalder. Dette er hovedsaklig i form av bosetningsspor, dyrkingslag og graver, men også en hulvei skal graves ut. To av lokalitetene skal graves ut i 2019. Den ene lokaliteten er et gravfelt, hvor det under arbeid med vei ble funnet en øks fra 6-700-tallet som sannsynligvis stammer fra en grav. Det er også funnet stolpehull og dyrkingslag ved gravfeltet som daterer seg til før gravfeltet ble etablert. Nærmere gården Skeiet er det funnet mange bosetningsspor med kulturlag og bryggesteinslag som kan stamme fra tiden da gården Skeiet ble lagt der den er i dag. Generelt flyttet tunet på gårdene mer rundt i eldre jernalder, mens det fra 5-600-tallet ble mer fast plassert, og mange gårder i dag ligger på samme sted som de gjorde da de ble etabler i yngre jernalder.

Gravfeltet som skal undersøkes kan ha vært et gårdsgravfelt til gården Skeiet, eventuelt også til gården Vinjan. I jernalderen lå gravfeltet gjerne ved ferdselsårer, og 100 meter sørvest for gravfeltet er det også registrert en hulvei ved Klokkarbekken som skal graves ut i 2020. Undersøkelsen av et, mulig to gravfelt, gir en god mulighet til å undersøke gravskikk, og gravfeltets forbindelse til bosettingen på Vinjeøra i jernalderen.


Jernframstilling

Under registrering gjort av fylkeskommunen i 2014 ble det på Hestnes funnet en sirkulær grop bestående av slagg og kull datert til folkevandringstid. Dette er sannsynligvis en del av et jernframstillingsanlegg knyttet til en nærliggende gård. Ved en undersøkelse av denne skal vi prøve å se på teknologien bak jernframstillingen, omfanget av produksjonen, dens interne organisering, og forholdet til den nærliggende gårdsbosetningen. Direkte nord for dette anlegget ble det også funnet forhistoriske dyrkingslag, kokegroper, steingard og andre anlegg som skal undersøkes her. Dette skal graves ut i 2020.