Allemannsretten- Hvor går grensen for fri ferdsel?

Klikk for stort bilde

Allemannsretten: Friluftsloven,  lov av 28. juni 1957 nr. 16. Kort informasjon hva allemannsretten innebærer, både av rettigheter og plikter. Krav om hensyn 

Pressemelding:

 

Offentlig tilrettelagte badestrender i Halsa kommune - og privat badestrender som  allmennheten benytter.  

 

  • Allemannsretten – hvor går grensen for fri ferdsel ?  Krav om hensyn

 

 

Kommunalt vedlikeholdte badestrender / badeplasser i Halsa kommune:

 

  • Knarrbukta på Halsanaustan, Fjærviksannan i Fjærvika og Fossen i Sandåa  påValsøybotn.

 

Anleggene ovenfor er åpne for publikum  og vedlikeholdes av Halsa kommune.

 

Allemannsretten. Friluftsloven: Lov av 28. juni 1957 nr. 16

 

  • Allemannsretten:   Hva allemannsretten innebærer av rettigheter og plikter.  Krav om hensyn

 

Retten til fri ferdsel (allemannsretten) gjelder bare i utmark, ikke på innmark. Hva som defineres som innmark er ikke helt eksakt definert i loven, men f. eks. dyrket mark, «naturlig hage» er innmark, en tommelfingerregel kan være at ca. ett dekar rundt hus eller hytte betraktes som privat område. Private brygger og andre innretninger i sjøen kan generelt ikke benyttes uten grunneiers samtykke. Det er regler for hva allemannsretten innebærer. Friluftsloven gir tilgang til naturen – men krever også ansvar fra brukerne. NB! Ferdsel i utmark skal ikke være til «urimelig sjenanse» eller plage for grunneier, naturen skal generelt ikke skades, og fugle- og dyrelivet skal tas hensyn til. Kravene til hensyn er imidlertid ikke klart definert i loven. 

 

De vanligste konfliktene i forbindelse med allemannsretten handler om ferdsel over andres eiendom, om sommeren gjerne ifb. attraktive badestrender, klager på ulemper som  forsøpling og støyende oppførsel blir  ofte anført av grunneier. Dette blir selvfølgelig verre desto flere som samles på f.eks. en badestrand. Loven stiller krav om at aktiviteten må foregå uten «utilbørlig fortrengelse»  eller ulempe for andre. Hva som er utilbørlig fortrengelse er ikke klart definert i loven.

 

Det er mange flotte og attraktive områder og badestrender på privat utmark og i nærheten av bebyggelse som allmenheten benytter, delvis pga. for få offentlige badeplasser med fasiliteter som f.eks. stupetårn og andre innretninger. Ferdsel og opphold på privat utmark kan skape utfordringer, særlig på de mest attraktive områdene der allmennhetens bruk er stor, med tilsvarende stor belastning.

 

Friluftsloven og allemannsretten er innarbeidet i vår kultur. Det er regler i Friluftsloven hvordan en forholder seg, f.eks. krav om hensyn, krav til ferdsel og opphold på utmark, særlig i nærheten av innmark og «privat sone» omkring hus, hytte og gårdstun,  det kreves også  forståelse fra den som benytter seg av allemannsretten.

 

Om publikum er i tvil hvor allemannsretten  gir adgang til fri ferdsel kan kommunen kontaktes for veiledning. Utale fra kommunen kan både grunneiere og publikum be om.

 

 

Halsa kommune, Drifts- og næringsavdelinga, den 02.08.2019

Lars Wiik (sign.)

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16  

 

https://lovdata.no/artikkel/allemannsretten__rett_til_fri_ferdsel_og_opphold/1948

 

https://www.miljodirektoratet.no/for-private/friluftsliv-og-allemannsretten/

 

https://www.advokatenhjelperdeg.no/jus-artikler/allemannsretten-hvor-gar-grensene-for-fri-ferdsel/