Nabovarsel

Naboer og gjenboere skal varsles før søknad om tiltak sendes kommunen. Nabovarsel kan gis på tre måter; enten ved e-post, personlig oppmøte eller ved rekommandert sending. Du velger selv hvilke naboer og gjenboere som skal varsles på hvilken måte.

Hvem må du varsle?

Før du sender inn en søknad om å bygge noe på en eiendom, må du varsle naboer og gjenboere og gi de mulighet til å uttale seg.

  • En naboeiendom har felles grense med den eiendommen du skal bygge på
  • Gjenboereiendommer ligger på den andre siden av et åpent areal, for eksempel en vei, parkeringsplass, lekeplass, friareal og lignende.

NB! Både eiere av bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles. Dersom det er registrert flere eiere, skal alle varsles. 

For sameie, seksjoner eller fellesarealer må du varsle styret, ved for eksempel styreleder. Er det ikke valgt styre, må du varsle alle medeiere.

Hvis naboeiendommen er eid av kommunen, skal du kontakte kommunen for å få samtykke.

 

Hva skal et nabovarsel inneholde?

  • Fylt ut skjema "nabovarsel" 

  • Målsatte tegninger. Plan og snitt tegninger i målestokk 1:100

  • Fasadetegninger

  • Situasjonskartet med inntegnet tiltak

  • Opplysninger om dispensasjon (Dersom du søker om dispensasjon)

    • Hvilken bestemmelse du søker dispensasjon fra

    • Begrunnelse for søknad om dispensasjon.

 

Tre forskjellige blanketter

Blanketten Nabovarsel sendes til naboene, mens Opplysninger gitt i nabovarsel og Kvittering for nabovarsel sendes til kommunen sammen med søknaden.

 

Hvordan varsler du?

Naboene skal få se tegninger og situasjonsplan som viser hva du skal gjøre og opplysninger om en eventuell dispensasjon. Du kan bruke en egen tjeneste for å finne ut hvem du skal varsle, og lage de dokumentene du trenger for å sende nabovarsel. Du kan også kontakte sørviskontoret for å få naboliste.

Før du gir nabovarsel videre til hver enkelt nabo/-gjenboer, fyller du ut blankettene Opplysninger gitt i nabovarsel og Kvittering for nabovarsel. Disse bruker du for å dokumentere overfor kommunen hvem som er nabovarslet, når de er varslet og hva de har fått varsel om.

Deretter fyller du opp skjema Nabovarsel i ett eksemplar til hver nabo/gjenboer.

Så velger du hvordan du skal levere nabovarsel. 

Nabovarselet kan gis på tre måter:

  • Velger du å overlevere personlig skal nabo/gjenboer krysse av, datere og signere på Kvittering for nabovarsel for at varselet er mottatt. Krysset skal være i feltet for Varsel er mottatt. Dersom nabo / gjenboer i tillegg krysser av i feltet for Samtykker i tiltaket betyr det at nabo/gjenboer allerede nå sier at vedkommende ikke har noe å bemerke til det du skal gjøre (NB! Hvis naboen din ikke krysser i feltet for Samtykker vil kommunen vente 14 dager for å kunne behandle saken).

  • Varselet kan sendes som e-post om du kjenner nabo/gjenboers e-postadresse. For at varslingen skal være gyldig må nabo/gjenboer svare at e-posten er mottatt. (Automatisk generert svar holder ikke.) Utskrift av svaret (fra nabo) må vedlegges Kvittering for nabovarsel. Etter at varslene er sendt, skal naboene få minst 14 dager til å uttale seg om tiltaket. Naboene skal sende sine uttalelser (merknader) til deg. 

  • Velger du å sende varsel som rekommandert postsending, får du kvittering fra posten for at dette er gjort. Postkontoret signere for dette, samtidig som et gult kvitteringsmerke limes på blanketten Kvittering for nabovarsel

Disse tre metodene kan kombineres. Når du sender inn byggesøknaden til kommunen, skal du legge ved naboenes merknader, en kvittering for nabovarsling som viser hvem som har mottatt varsel, og opplysninger gitt i nabovarsel.

Hva når nabovarsel er levert?


Naboer og gjenboere skal ha minst 2 ukers frist til å komme med eventuelle merknader. Fristen gjelder fra varselet er sendt og grunnlagsmaterialet er gjort tilgjengelig, til søker mottar eventuelle merknader. Om naboer og gjenboere har merknader skal de sende disse skriftlig til søker. Om du som søker mottar merknader skal du sørge for at disse blir vurdert før søknaden sendes kommunen. Vær oppmerksom på at eventuelle endringer av prosjektet som følge av nabomerknader kan føre til at det er nødvendig med ny nabovarsling. Søknaden kan uavhengig av merknader eller ikke, først sendes kommunen etter at fristen for å komme med merknader har gått ut.

Du trenger ikke varsle om mindre endringer

Hovedregelen er at du alltid skal varsle om byggearbeider. Du trenger likevel ikke å varsle når naboene i liten grad blir berørt. Dette gjelder for eksempel:

  • når du kun skal gjøre innvendige arbeider

  • når det er store avstander til nærmeste nabo

  • når du skal gjennomføre mindre utvendige tiltak som naboen ikke kan se fra sin eiendom

 

Hvor lenge er nabovarsling gyldig?

Nabovarslingen er gyldig i ett år. Dersom søknaden ikke er sendt kommunen innen ett år etter varslingen, må du varsle på nytt.

Riving

Gjelder søknaden riving skal søkeren varsle og dokumentere at de som eventuelt har pengeheftelser i eiendommen, er varslet om søknaden.

 

Vil du lese mer om nabovarsel se NKFs veileder eller se på DiBK sin hjemmeside.

Kontaktinformasjon

Halsa kommune
Servicekontoret
E-post
Telefon 71 55 96 00
Rolf Sandvik
Enhetsleder
E-post
Mobil 480 35 311

Åpningstider

Halsa rådhus

Kontortid:  08:00 - 15:30
Telefontid: 09:00 - 15:00

Postadresse

Halsa kommune
Rådhuset
Glåmsmyrvegen 23
6683 Vågland